Høyresida har helt rett i at det sløses helt ekstremt i offentlig sektor, men for dem er sløseriet at vi har litt for mange lærere på jobb osv. Det FAKTISKE sløseriet kommer de aldri til å ta tak i fordi det dreier seg om en ideologi som stammer fra handelshøyskolenes lederutdanninger.
Et problem i staten er at etter 15 år i "faglige" stillinger uten lederansvar er eneste måten å få høyere lønn på å bli leder.
Kan omdirigere lederlønn til å belønne fag-ansennitet
Problemet er bare at i denne ledelsesorienterte ideologien er det kun gode ledere som er forskjellen på bedrifter som gjør det godt og de som gjør det dårlig. De faglig ansatte er bare kanonføde.
Den beste måten å organisere et faglig embetsverk må jo være å systematisk ta de som er best i faget og gi dem mye mer penger for å ikke lengre jobbe med faget sitt
Enten det eller gå til privat sektor og fortsett å jobbe med fag.
Som lærer er jeg fascinert over hvor lite langsiktighet det er i budsjetteteringen av skolen. Og jeg er overbevist om at man rent samfunnsøkonomisk ville spart enorme summer på litt mindre klasser, høyere lærertetthet og flere helsepleiere i alle skolene.
Antallet elever som etterpå trenger hjelp fra NAV fordi de ikke klarte enhetsskolen og havnet utenfor samfunnet ville sikkert blitt halvert om vi hadde et godt tilbud til dem i grunnskolen.
Her kunne det faktisk ligget til rette for et kompromiss mellom høyresida og venstresida: ja, vi kan godt slanke offentlig sektor, men slankinga går ut på å redusere antallet ledere, antallet ledelsesnivåer, lederlønningene, og antallet ledelsesdokumenter.
Dette er en type sløseri som er veldig vanlig i privat sektor. Privat sektor kaster penger etter ledere og konsulenter, men de sløser på en måte bare sine egne penger. Når offentlige etater etteraper denne arbeidsformen sløser de felleskapets midler.
Ideen min er at man bare tar alle pengene man har brukt på lederseminarer på Farris bad og ansetter flere sjukepleiere for dem. Eller reduserer skattenivået da, hvis det er det som skal til for å få med høyresida. En slags fagreform i offentlig sektor der det faglige arbeidet blir viktigst igjen.
Hvordan skal man få tak i grådige mennesker om man ikke gir dem en bullshit-job med høy lønn???
Jeg kjenner mange som jobber klinisk som blir utrolig frustrerte av å høre på vanlige kontorarbeidere flire av hvor lite de faktisk gjør på jobb, dvs hvor mye tid de bruker på allmøter og «prosess» rundt de siste påfunnene til ett av de femten ledernivåene.
Vi kan rett og slett ikke ha det sånn i velferdsstaten lengre at sjukepleierne ikke har tid til å gå på do på jobb mens seniorrådgiverne surfer på nettaviser i to timer. Det høres kanskje rart ut, men min diagnose er at ledelsesideologien er roten til dette problemet.
Antall årsverk som brukes på strategiprosesser og omorganiseringer må rett og slett ned. Helst til null, men det skjønner jeg er helt urealistisk.
Og veldig mange ansatte trenger ikke såååå mye leding heller. De trenger bare reell tid til å utføre jobben sin.
Forsåvidt enig i at det sløses veldig mye tid på fellesmøter hvor ledelsen skal presentere hvor flink de er. Derimot mener jeg det sløses mest med at man konstant velger dårlige kortsiktige løsninger nettopp fordi man har for dårlige strategiprosesser og ikke tar seg råd til skikkelige løsninger.
Innen Helse, men også andre sektorer i kommuner, brukes det mye tid på å søke etter prosjektmidler. Lite effektiv ressursbruk! Bedre å øke rammene og redusere avhengighet av slike prosjekt. De tvinger jo frem omlegging støtt og stadig. Dagens praksis er spesielt uheldig for små kommuner.